Jeg vet det er mange som røyker er på VGB, det vil jeg hvert fall tro. Derfor virker det ikke så lurt å begynne med å klage over andres røyking, men det gjør jeg likevel.

Jeg er så lei av røking, så lei som man kan bli, uten en gang å ha røkt selv i hele mitt liv. Jeg er lei av at andre røyker. Jeg er lei av at andre prater om røyking. Jeg er lei av at andre prater om at de vil slutte. Jeg er lei av at andre ikke klarer å slutte. Jeg er lei av at andre prater om at de ikke klarte å slutte, men at de selvfølgelig ikke gir opp og vil prøve på nytt igjen til neste år. Alt dette er jeg lei av.

Det er derfor jeg med glede presenterer røykeavvenningskurset som gjorde at min far endelig klarte å slutte å røyke slik at jeg slipper å irritere meg over røykingen hans mer. Heldige meg.

www.nikotinfri.no

 er den magiske internettadressen som er nøkkelen til et bedre liv for folk som røyker, og for de som er lei av at andre røyker, og gjerne vil gi bort et gavekort (slik jeg gjorde).

Lykke til!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Pappa er en gammel Seinfeld-entusiast og har derfor gått til innkjøp av samtlige Seinfeld-dvder som har kommet ut, til min store glede. De siste dagene har jeg ikke gjort annet en å se på komedien, som utelukkende hanlder om "Nothing!"  …Not that there`s anything wrong with that!

Pappas favorittkarakter er definitivt George, den totalt misslykkede skallete mannen med briller som utelukkende bruker mer krefter på å unngå problemet, enn det ville tatt å løse det.

Selv holder jeg en knapp på selveste Cosmo Kramer, den kanskje rareste karakteren i hele serien. Jeg må alltid le når han voldelig og rått dytter døren opp og glir inn i rommet. Han har dessuten en hel del veldig komiske måter å prate og opptre på.

Jerry er for meg ikke en like morsom kar som de to over, men stand-up showene hans på begynnelsen og slutten av hver episode er alltid morsomme, og han har en god del sarkastisk humor det er lett å le av. Dessuten er jo en av seriens morsomste gjentagelser måten han hilser naboen Newman god dag på. Både Jerry og Elaine er veldig viktige karakterer i serien, men kan som sagt ikke måle seg med de to over.

For de som enda ikke har oppdaget Seinfeld: Løp og kjøp!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

                            
 
La det være sagt; jeg er ikke en av de som hører mye på radio. Jeg er faktisk en av de som nesten aldri hører på radio.

Flaks for meg at noen kom på at å laste ned sine favorittprogrammer ville være en god idé. Dette kalles podcast, og passer perfekt for alle som har tid til å la seg underholde.

Jeg lot meg nesten overbevise av det selvironiske og uforutsigbare programmet Radioresepsjonen, men det var først når jeg fikk høre Antonsen og Golden bable i vei om hvor totalt mislykket Per Danielsen er som advokat, hvor kjedelig hest er og hvordan krøller gjør folk fullstendig inkompetente jeg virkelig fikk øynene åpne for dette fenomenet kalt “podcasting“.

Du kan besøke NRKs podcast side på www.nrk.no/podcast for å laste ned bla. Radioresepsjonen, og www.kanal24.no for å laste ned Kommisjonen som podcast.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Sitater tatt fra boken “Kabalmysteriet” av Jostein Gaarder.

“Hvis hjernen vår var så enkel at vi kunne forså den, da ville vi vært så dumme at vi ikke forstod den likevel”

“Gud sitter i himmelen og ler av alle menneskene som ikke tror på ham”

“Sannheten ligger i kortene”

“Av og til stiger gudene ned og blander seg med menneskene. Da er de som noen store jokere i menneske-kortstokken”

“Den som skal gjennomskue skjebnen, må overleve den”

“Jeg vil gjerne tenke en tanke som var så vanskelig at jeg ikke klarte å tenke den”

“Vi slår ut med armene og sier vi er til. Men vi vippes til side og stappes ned i historiens mørke. For vi er engangs”

“Vi mennesker deltar i en evig maskerade der maskene kommer og går:”

“Verden er et gigantisk lotteri, hvor alle er vinnere.”

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

                         
Trøndelag har alltid vært sentrum for norsk rock, jeg tør nevne band som TNT, Motorpsycho og Stage Dolls, og selvsagt DumDum Boys.
  
Wannskrækk (med en “æ” og en “w“) oppstod i 1979, i Trondheim. Samme år ble fikk deres første vokalist sparken, visstnok fordi han hadde midtskill, og resten av bandet får med seg en kompis (“Prepple”) som ny vokalist i punkbandet.
  
Bandet spiller litt i nærmiljøet, og rekker å bli ganske populære, likevel virker ikke plateselskapene så begeistret. Bandet skiftet i 1985 navn til DumDum Boys, og Prepple bytter ut trønderdialekten med bokmål. Når plateselskapene fortsatt er like uinteresserte bestemmer DumDum Boys seg for å gi ut en singel på egenhånd, Sorgenfri. Og når EP-en Bapshuari også  kommer etter hvert, reagerer endelig plateselskapene. DumDum Boys signerer for Sony, og spiller senere inn sin første LP, Blodig Alvor (NaNaNaNa).
  
Etter det har det bare gått oppover, bandets popularitet ble etter hvert enorm, og på tross av små problemer underveis (som jeg antar de fleste band kommer borti), har de holdt sammen og gitt ut CD, etter CD.
  
Nå er de endelig tilbake, singelen Enhjørning kom ut i Januar, og toppet listene i lang tid. CD-en Gravitasjon kom på mandag, og det er vel ikke så mye mer å si enn løp og kjøp.
  
Er dette er den beste CD-en til DumDum? Nei. Om jeg ble skuffet? Nei. Er det en bra CD? Ja!

Hva er din favoritt DumDum-CD?

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Egoisme: “Den oppfatning at egeninteressen alene kan, og bør være motivet for våre handlinger.”

Jeg er en egoist. Jeg tror på egoismen. Jeg tror at alle handlinger utført av mennesker tar utgangspunkt i en egoistisk tankegang. Du er i sentrum! Det er menneskelig natur, og det hjelper ikke å fornekte det. Kanskje er det vanskelig å forstå det, og det er enda verre å tenke på det, men helt fra du ble født har alle beslutninger du har gjort blitt styrt av en “egoistisk” idé langt inne i hjernen din.

Jeg liker ikke at jeg tenker på denne måten. Jeg liker å føle meg fri. Alle muligheter åpne! Denne ideologien, om man kan kalle det en ideologi, begrenser mine alternativer drastisk. Når jeg i tillegg tror at våre røtter, eller gener om du vil, blandet med alt som har hatt noen som helst innvirkning på oss fra den dagen vi ble født, bestemmer hvilke valg vi skal ta, ja da er det i det hele tatt veldig få valgmuligheter igjen.

Når du står foran et dilemma, eller bare en liten avgjørelse, som for eksempel hva du skal spise til middag, da liker du å tenke at du kan bestemme deg for det ene, eller det andre. Noe som virker logisk. Dessverre tror jeg at det valget du skal ta allerede er bestemt. Noe som egentlig er veldig deprimerende å tenke på.
 
Når du gjør noe hyggelig for andre, da gjør du det fordi du vil at de skal bli glad, eller at de skal ha det bra. Du tenker ikke mer over det. Men jeg tror at innerst inne så var det egoisten i deg som satte i gang den tanken. Fordi, selv om du ikke tenker over det, så vet du at det i lengden lønner seg for deg å være hyggelig mot andre. Egoismen styrer altså handlingene våre, selv om vi ikke legger merke til det.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Tidligere i dag, syk og forkjølet, og hjemme fra skolen, tar jeg med meg dyna for å slappe av på sofaen, skrur på TV-en, og blir sittende å se på det amerikanske dating-programmet elimiDATE.

Konseptet er som følger: Èn singel, amerikansk mann, får velge mellom fire potensielle elskerinner. I løpet av programmet blir tre av jentene valgt vekk, og den hjernedøde, naive mannen står igjen med èn jente. Et, forhåpentligvis, lykkelig par.

Prosessen er delt inn i tre deler, hvor hver del avsluttes med at den heldige mannen velger bort èn av jentene, basert på hvor store pupper de har. Det er antatt at det tar omkring 12 timer før vi står igjen med det lykkelige paret. Det hele minner om en veldig primitiv parringsdans.

Samtalene som foregikk var en smule reduserte. Replikkene til den single mannen kan minne om Arnold Schwarzeneggers dialog under hele ”Terminator 3”. I tillegg til litt spyttutveksling med hver av jentene selvsagt. Nei, det meste av kommunikasjon foregikk mellom de anoreksiske jentene, som var i konstant diskusjon om hvem som var tjukkest, og hvem som var tynnest.

Om dette er det inntrykket vi nordmenn får av amerikanske ungdommer, er det rart så mange stiller seg kritiske til USA?

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Er du ofte deprimert? Sliter du med å finne en mening med livet? Ikke fortvil! Jeg har svaret! Kjør i gang et par av disse sangene, og du vil merke at humøret stiger umiddelbart!

The Beatles – Here Comes The Sun
U2 – Beautiful Day
Bon Jovi – Wanted Dead Or Alive
The Cure – Friday I`m In Love
Led Zeppelin - Over The Hills And Far Away
Postgirobygget – En Solskinnsdag
Queen – Don’t Stop Me Now
CC Cowboys – Tigergutt
Pink Floyd – Coming Back To Life
Monty Python – Always Look at the Bright Side of Life
Steely Dan – Reelin’ in the Years
Billy Elliot Soundtrack – I love to boogie
Bigbang – Smiling For
The Cure – Mint Car
Madagaskar soundtrack – I Like To Move It
Belle & Sebastian – Step into my office, baby
Le Tigre – I’m so excited
Pixies – Here Comes Your Man
Pink Floyd – San Tropez
Queens Of The Stone Age – No One Knows
Colplay – Clocks
My Morning Jacket – Lay Low

Vet dere om flere gladsanger?

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

“Blogging” har, tør jeg påstå, utviklet oss mennesker, ja, for ikke å si revolusjonert vår evne til å vurdere andres meninger på en ny måte. Personer kan nå publisere dype, alvorlige og personlige dikt, meninger og holdninger. Og som den sofistikerte verden vi lever i tar vi oss tid til å lese disse tekstene. Ord for ord. Og når vi er ferdige skriver vi kommentarer på det vi har lest. Vi forteller hva vi syns, om vi er enige eller ikke. Det er som et lite internetsamfunn. Et idealsamfunn. Alle er godtatt av alle.

Jeg vil nesten (merk: nesten) gå så langt som å påstå at “bloggesamfunnet” er det enste samfunnet i hele den vestlige verden hvor alle meninger blir godtatt. Alle blir behandlet likt. Ingen fordommer. Ingen krangler. Bare åpenhjertig dialog om meninger og holdninger.
 
Jeg er blitt litt grepet og betatt av dette fenomenet “blogging“. En perfekt mulighet til å lytte til andre, lære seg å kooperere og å debattere. Og for ikke å snakke om å utvikle språket sitt. For som min kompis Ståle aka. Steelz skrev i sin blogg (sjekk trackback),  så er det å skrive blogg en utmerket anledning til å øve seg på å forfatte, for oss som kan se for seg en framtid som skribent/journalist/forfatter. 

Blogg on!
 

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Nå er det på tide med forandring merker jeg. Jeg er et vanemenneske. På godt og vondt. Og med alle de fordeler og ulemper det fører med seg, men nå har jeg fått nok.

Noe må, og skal skje! Det skal jeg personlig sørge for. Jeg har lagt merke til hvor mye jeg syter, over alt og ingenting. Det er en u-ting, og det skal det bli en forandring på.

Det er slutt på å slenge stygge kommentarer til elendig og/eller unødvendig reklame på TV-en. Det er slutt på overflødig og unyttig syting over hver minste feil samfunnet pådrar seg. Og som om ikke det var nok, så er det også slutt på å utsette stakkars blogglesere for klagingen min. Jeg har fått nok! Og det antar jeg dere har også…

Dette skal være et vendepunkt for denne bloggen, og forhåpentligvis en tankevekker for dere andre som bruker bloggen deres til klaging. Folk generelt begynner å bil lei av at alle og enhver skal påpeke andres feil og mangler.

I den kompliserte og sammensatte verdenen vi lever i har de fleste nok med å passe på seg selv. Gjør det! Man lærer av andres feil, men man lærer enda bedre av sine egne feil. Jeg tror vi alle er enige om at noe i samfunnet er og vil alltid være galt. Men å gjøre folk oppmerksomme på det så ofte som mulig hjelper ærlig talt ikke. Action speaks louder than words!

Nå skal jeg gå meg en tur ut, ut i samfunnet, og jeg skal konsentrere meg, og gjøre mitt beste for å overse alle feiltagelser og mangler som finnes der ute. Det er på tide å bli fordomsfri. Det er på tide å se positivt på livet. Det er på tide med en ny start!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende